onsdag 29. februar 2012

Hva har muslimene gjort deg?

Det sies at en dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare; men altså, dette spørsmålet fikk jeg ikke besvart før "debattleder" kuttet meg av og styrte samtalen i en annen retning. Kanskje like greit der og da, men her og nå må jeg allikevel komme utfordringen i møte.

Ja, hva har muslimene gjort meg? Det skulle ikke forundre meg om de fikk samme spørsmålet, disse som gikk rundt på 30-tallet og var kritiske til nazismen; "hva har nazistene gjort deg". Selvsagt ville denne naive personen som stilte spørsmålet være helt ute av stand til å se noen sammenheng eller likhetstrekk mellom islam og nazisme. Og vedkommende er ikke alene om å dra nisselua ned over øyne og ører. Men hvem kan bebreide dem, de har jo norske mediehus til å tenke for seg.

Og der legges det ikke fingre i mellom. Det går ikke en dag uten at islamkritikk blir framstilt som en eller annen fobi, eller rett og slett som "rasisme". Som oftest kommer dette fra de samme som sitter oppe hele døgnet og venter på noe de kan kritisere Israel for. Og jeg vet ikke hvem som er verst, påtattidiotien, dvs. disse som uttaler seg mot bedre vitende, eller de historie- og kunnskapsløse kannestøperne som bare forsøker å gjøre seg viktige. Til felles har de flokkmentaliteten, safety in numbers, det store "vi".

Nei, muslimene har så langt ikke "gjort meg" personlig noe, og når sant skal sies, det har vel ikke nazistene heller. Nazistene ble beseiret før jeg ble født, men altså bare for å gjøre plass til en annen ideologi, som lå som en klam hånd over brorparten av Europa inntil skilleveggen ble revet ned i 1989. Men ondskapen har ikke forsvunnet, den har bare skiftet form, og resirkulerer seg selv i ny drakt. Og krake søker make, totalitære krefter forenes praktisk talt over hele kloden, og livnærer seg på dumskap, historieløshet og den hvite manns skyldfølelse, the white man's burden.

Jeg har gjentatte ganger uttalt at jeg aldri kommer til å be noen om unnskyldning for å ha egne meninger, og at jeg heller ikke bærer på noen skyldsbyrde for å være fri, hvit og over en og tyve. Tvert i mot, jeg anser det som en forlengelse av verneplikten å stå opp for de verdiene som så mange har kjempet og dødd for. Jeg ønsker at de som kommer etter meg skal vokse opp i et fritt land. Jeg kan imidlertid ikke se at islam, eller kommunisme for den saks skyld, har noen plass i den framtiden. Spørsmålet er om det står i menneskelig makt å gjøre denne kloden til et levelig sted for folk flest. Jeg vil gjerne bli husket som en av de som forsøkte så godt jeg kunne.

bjorn

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.